Den store, flate, storkjeftede flyndrefisken.

Laksen blir født i ferskvann, og vandrer senere til sjøvann, for så å svømme tilbake til ferskvann for å gyte. På bakgrunn av dette kalles laksen for en anadrom art. Den anses med andre ord ikke som en marin art. Det gjør kveiten, siden den lever hele livet sitt i sjøvann.

I Møre og Romsdal foregår det en hel del kveiteoppdrett. På Midsund lever stamfisken. Det er de flotteste kveitene som er avlet fram. Fra disse får vi rogn. Rognen sendes til Askøy, like utenfor Bergen, når det er 10-12 dager siden stryking/befruktning. Den klekkes kort tid etter ankomst, og går da i store tanker som er 4,5 meter dype. I denne perioden spiser de av en liten plommesekk, eller matpakke, som den har hengende på brystet. En kveite svømmer rundt som en vanlig fisk, ikke som en flatfisk, de første ukene. Plutselig begynner øynene og vandre, og kveiten legger seg over på siden. Dette skjer i perioden ved startfôring, hvor de da er flyttet til andre kar.

Etter en periode på Askøy, sendes den igjen til Møre og Romsdal, denne gang til Averøy. Etter en periode på 12-18 måneder på landanlegget på Averøya, blir de sendt til Eide, hvor de skal i sjøen. Kveiten liker å ligge på havbunnen, så her har driftsteknikerne jobbet hardt for å finne en løsning på hvordan kveiten best skal trives. De har laget en slags stige, hvor det er plass til at fisken kan ligge, på tross av kjegleformet merd. 

Til sammenligning til laks, er kveite en veldig ny oppdrettsart. Derfor er det mye kunnskap som er tillært gjennom prøving og feiling i løpet av de siste årene. Denne kunnskapen er ofte ikke nødvendigvis skrevet ned, så de som arbeider på anleggene er som vandrende kveiteoppdrettsleksikon.

Lasse, som er driftsleder for stamfiskanlegget på Midsund, har navn på mange av fiskene sine. Eller damene sine, som vi bruker å kalle de. De er alle merket med nummer, men de beste får navn. Han har til og med oppkalt kveiter etter kollegaen min Birgit og meg. Dette anser vi som en stor ære.

 

 

Her er beviset. Navnet til kollega Birgit er spikret opp på en oppslagstavle. Den 3. mars kl. 09:00 var det stryking av Birgit.

  

 

Den 4.mars ble 'jeg' strøket kl 09:00.

 

Birgit og jeg fikk være med under stryking nå i vinter. Stryking foregår når fisken er stappfull av rogn eller melke (sperm), og er klar til å slippe den. Dette må foregå under kontrollerte forhold for å kunne befrukte rognen og sende den til videre produksjon. Operasjonen er kjempespennende. Det er jo snakk om kveiter på ca. 50 kilo og én meter i lengden. Ikke smårusk med andre ord. Kveiten svømmer opp på et brett som er senket ned i vannet. Dette heves så opp, like over vannoverflaten. Kveiten strykes på magen, og rognen eller melken som kommer ut, samles i en kopp. Deretter blandes rognen med melke, og *vips* kveiteoppdrettet har akkurat fungert som en befruktningsklinikk. Til én liter rogn, som tilsvarer ca. 35 000 rognkorn, trengs det kun 10 ml melke. Så mannfolkene, de kan brukes til befruktning av rogn fra mange forskjellige hunner, og derav trengs det også færre hanner på anlegget. 
 

 Her presser driftstekniker kveiten forsiktig på magen. Og ut kommer det masse rogn, som her ser ut  som vann.

 

 

Her er litermålet fylt opp med rogn.

 

 

I det lille desilitermålet er det melke (sperm). Det trengs kun 10 ml melke for å befrukte 1 liter rogn. Hannfisken strykes på samme måte som hunnfisken.

 

 

Her sjekkerdriftsleder, Lasse, at det er god kvalitet på melken/spermen.

 

Rognkvaliteten var godkjent, så her befruktes rognen. Da blandes melke, rong og saltvann.

 

 

Her er rognen befruktet.

 

Små, gjennomsiktige kveiteyngel. Noen svømmer som en 'vanlig' fisk, mens andre har begynt å svømme sidelengs. Det oransje dere ser, er mat som ligger i tarmen på fisken.

 

 

Her har alle kveitene gått gjennom metamorfosen. Alle har begge øynene på den ene siden. I tillegg har de sluttet å svømme som en 'vanlig' fisk, og heller lagt seg over på siden. Disse kveitene sendes fra Askøy til Averøy om noen uker.