Midt-Norsk fiskerikonferanse.

I begynnelsen av juni var jeg på Midt-Norsk fiskerikonferanse i Kristiansund. Der var det representanter fra store deler av fiskeri- og havbruksnæringen. Det var også satt av tid til å snakke om rekruttering. Og under den bolken mente jeg selvfølgelig at jeg burde få lov til å holde et innlegg.

Men det som ofte skjer på konferanser, skjedde også her. Vi brukte for lang tid på ethvert innlegg. Det endte med at jeg fikk holde min lille appell midt i debatten. I debattpanelet var statssekretæren i Fiskeri- og kystdepartementet, styreleder i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), leder for Norges fiskarlag, adm.dir i Norges sildesalslag og adm.dir i Norges Råfisklag. Ikke småfolk med andre ord. Så der sto jeg da, med mitt blonde hår og lyserosa t-skjorte med blonder, blant en bukett av dresskledde menn med snittalder nærmere 60 enn 30. Jeg som normalt aldri er nervøs når jeg skal holde innlegg foran folk, fikk kjenne på tørr hals og skjelvende hender. Sånn er det gjerne når man er omringet av folk man har stor respekt for.

Men innlegget gikk bra, og jeg fikk sagt det jeg ville på de tre minuttene jeg fikk tildelt. Det ble en appell til næring og fylkeskommuner om at de må sette fokus på akvakulturutdannelse allerede fra videregående. Hvis Norge skal femdoble lakseproduksjonen fram til 2050, trenger vi mange folk til å fylle opp arbeidsplassene. Og disse må vi begynne å utdanne nå.

Skjelvingen på hendene og tørrheten i halsen ga seg det sekundet jeg gikk fram til mikrofonen. Heldigvis.

Dette ble selvfølgelig veldokumentert på Instagram på kontoen med det velklingende navnet FishNfashion. Her sammen med statssekretæren i Fiskeri- og kystdepartementet og styreleder i FHL.

 

Etterdønninger

Mandagens oppslag i VG som jeg omtalte mandag har virkelig fått motstandere, forkjempere, bedrevitere, forskere, forståseg-påere, ministre, politikere, miljøforkjempere, miljømotstandere (?!) og hva som annet finnes der ute, til å produsere en haug med artikler om laksenæringen. Hvordan skal man forholde seg til dette? Og hva er egentlig rett?

Det er helt utrolig for noen overskrifter man kan lese:

Grenseverdi for giftstoff 20 ganger høyere i landdyr enn i laks
Begrenset overføring av endosulfan fra fôr til fiskefilet
Norge pådriver for å tillate mer gift i laksefôr
Miljøgift-trusselen krymper
Kampen mot miljøgiftene
Trygt å spise oppdrettslaks
Ikke spis oppdrettslaks
Mindre miljøgifter i laks enn sild og makrell
Barn bør ikke spise oppdrettslaks
Derfor er laks sunt
Startet laksekamp på hytten
Eating farmed Atlantic salmon is good for you

Når VG blir brukt

Oh my! Hvordan i all verden skal man vite hva man skal tro på i denne jungelen av påstander?! Den gjennomsnittlige nordmann så lite fisk, at gevinsten ved å spise oppdrettslaks er større enn ved å holde seg unna. Tror jeg da...

Ikke tro på alt media sier...

Det er mange som har fått med seg helgens artikkel som fraråder gravide å spise oppdrettslaks som følge av opphopning av miljøgifter i fisken. Hvor mye hold er det egentlig i denne artikkelen?

NIFES, Nasjonalt institutt for sjømat og ernæringsforskning har i dag gått ut med artikkelen "Gravide bør spise mer sjømat". Her viser de blant annet til forskning som viser at det er mindre miljøgifter (her: dioksin og dioksinlignende PCB) i oppdrettslaks enn i makrell og sild.

Du bør alltid følge myndighetenes råd. Men Mattilsynet (offentlig myndighet) fraråder ikke gravide mot å spise oppdrettslaks.

Det er slik at dyr på toppen av næringskjeden får opphopninger menneskets avfall i kjøttet. Mye av det vi slipper ut av miljøgifter havner i havet. Der tas det opp av små plante- og dyreplankton. Dette spises av småfisk, som spises av større fisk, som spises av hval/isbjørn/mennesker. Vi får det som kalles en akkumulering (oppsamling) av miljøgifter, i dyrene på toppen av kjeden. På Mattilsynet nettsider frarådes det blant annet mot å spise sel, villørret over ett kilo, villkveite over tre kilo, større ferskvannsfisk av diverse typer, eksotisk fisk som hai, skate og fersk tunfisk. Det står ikke noe om at man ikke skal spise oppdrettslaks. Til gjengjeld frarådes man å drikke/spise andre matvarer som upasteurisert melk, muggost og spekemat.

 

Jeg er ingen lege eller forsker. Men jeg stoler på det Mattilsynet og NIFES anbefaler. Det er tross alt de som sitter på kompetansen på området. Det er de som har forskere og professorer innen feltet, og  Staten betaler de for å forske på akkurat disse fagfeltene for å være sikkert på at maten vi produserer og spiser skal være trygg og sunn.

Den store, flate, storkjeftede flyndrefisken.

Laksen blir født i ferskvann, og vandrer senere til sjøvann, for så å svømme tilbake til ferskvann for å gyte. På bakgrunn av dette kalles laksen for en anadrom art. Den anses med andre ord ikke som en marin art. Det gjør kveiten, siden den lever hele livet sitt i sjøvann.

I Møre og Romsdal foregår det en hel del kveiteoppdrett. På Midsund lever stamfisken. Det er de flotteste kveitene som er avlet fram. Fra disse får vi rogn. Rognen sendes til Askøy, like utenfor Bergen, når det er 10-12 dager siden stryking/befruktning. Den klekkes kort tid etter ankomst, og går da i store tanker som er 4,5 meter dype. I denne perioden spiser de av en liten plommesekk, eller matpakke, som den har hengende på brystet. En kveite svømmer rundt som en vanlig fisk, ikke som en flatfisk, de første ukene. Plutselig begynner øynene og vandre, og kveiten legger seg over på siden. Dette skjer i perioden ved startfôring, hvor de da er flyttet til andre kar.

Etter en periode på Askøy, sendes den igjen til Møre og Romsdal, denne gang til Averøy. Etter en periode på 12-18 måneder på landanlegget på Averøya, blir de sendt til Eide, hvor de skal i sjøen. Kveiten liker å ligge på havbunnen, så her har driftsteknikerne jobbet hardt for å finne en løsning på hvordan kveiten best skal trives. De har laget en slags stige, hvor det er plass til at fisken kan ligge, på tross av kjegleformet merd. 

Til sammenligning til laks, er kveite en veldig ny oppdrettsart. Derfor er det mye kunnskap som er tillært gjennom prøving og feiling i løpet av de siste årene. Denne kunnskapen er ofte ikke nødvendigvis skrevet ned, så de som arbeider på anleggene er som vandrende kveiteoppdrettsleksikon.

Lasse, som er driftsleder for stamfiskanlegget på Midsund, har navn på mange av fiskene sine. Eller damene sine, som vi bruker å kalle de. De er alle merket med nummer, men de beste får navn. Han har til og med oppkalt kveiter etter kollegaen min Birgit og meg. Dette anser vi som en stor ære.

 

 

Her er beviset. Navnet til kollega Birgit er spikret opp på en oppslagstavle. Den 3. mars kl. 09:00 var det stryking av Birgit.

  

 

Den 4.mars ble 'jeg' strøket kl 09:00.

 

Birgit og jeg fikk være med under stryking nå i vinter. Stryking foregår når fisken er stappfull av rogn eller melke (sperm), og er klar til å slippe den. Dette må foregå under kontrollerte forhold for å kunne befrukte rognen og sende den til videre produksjon. Operasjonen er kjempespennende. Det er jo snakk om kveiter på ca. 50 kilo og én meter i lengden. Ikke smårusk med andre ord. Kveiten svømmer opp på et brett som er senket ned i vannet. Dette heves så opp, like over vannoverflaten. Kveiten strykes på magen, og rognen eller melken som kommer ut, samles i en kopp. Deretter blandes rognen med melke, og *vips* kveiteoppdrettet har akkurat fungert som en befruktningsklinikk. Til én liter rogn, som tilsvarer ca. 35 000 rognkorn, trengs det kun 10 ml melke. Så mannfolkene, de kan brukes til befruktning av rogn fra mange forskjellige hunner, og derav trengs det også færre hanner på anlegget. 
 

 Her presser driftstekniker kveiten forsiktig på magen. Og ut kommer det masse rogn, som her ser ut  som vann.

 

 

Her er litermålet fylt opp med rogn.

 

 

I det lille desilitermålet er det melke (sperm). Det trengs kun 10 ml melke for å befrukte 1 liter rogn. Hannfisken strykes på samme måte som hunnfisken.

 

 

Her sjekkerdriftsleder, Lasse, at det er god kvalitet på melken/spermen.

 

Rognkvaliteten var godkjent, så her befruktes rognen. Da blandes melke, rong og saltvann.

 

 

Her er rognen befruktet.

 

Små, gjennomsiktige kveiteyngel. Noen svømmer som en 'vanlig' fisk, mens andre har begynt å svømme sidelengs. Det oransje dere ser, er mat som ligger i tarmen på fisken.

 

 

Her har alle kveitene gått gjennom metamorfosen. Alle har begge øynene på den ene siden. I tillegg har de sluttet å svømme som en 'vanlig' fisk, og heller lagt seg over på siden. Disse kveitene sendes fra Askøy til Averøy om noen uker.