Første gang jeg hørte den nye fiskeriministeren, Elisabeth Aspaker, uttale seg i media er ikke særlig lenge siden. Men nå har hun jo ikke sittet i stillingen særlig lenge heller. Uansett, det hun sa var at folk i Norge ikke forstår hvor stor, og hvor viktig, den norske sjømatnæringen er. Dette vil hun prøve å gjøre noe med.
Og i dag leste jeg en artikkel på Kyst.no hvor ministeren går ut og sier at regjeringen vil vektlegge behovet for å gjøre Norge mindre oljeavhengig, men sier at hun møter manglende forståelse for hvorfor vi skal ha en sterk sjømatnæring.
Bra, Aspaker! Så bra at du ønsker å sette fokus på dette. Næringen er spennende, og skal femdobles innen 2050. Og for de som er redd for å lukte fisk: næringen er nå så stor at de som ikke ønsker å lukte fisk, de slipper det. Vi trenger så mye forskjellig kunnskap for at denne store næringen skal fungere optimalt.
Kjære rådgiver/foreldre til ungdomsskoleelever: vil dere at tenåringen dere skal inn i en næring hvor det er en evighet med muligheter? En næring hvor et fagbrev er etterspurt og godt lønnet? Eller hvor de med lyst til å studere/kurses videre oppfordres til det?
Og til selskapene i sjømatnæringen, dere må tenke utenfor boksen for å få tak i de beste kandidatene: opprett trainee-stillinger. Få inn studenter fra studieretninger som juss, økonomi, språk, ingeniør og markedsføring, i tillegg til de mer vanlige studieretningene som fiskerfag, havbruk og biologi, og la de prøve seg i næringen. Her må studentene få opp øynene for mulighetene til å være med på et veksteventyr uten like!
Forhåpentligvis vil fiskeriministerens innstilling være med på å åpne opp flere øyne der ute.
